Hadde vi ikke fått tillatelse, ville jeg blitt så skuffet at jeg hadde lagt alt ut for salg

Det har vært en kamp hele veien for snøkrabbetillatelsen. Jeg hadde vært så fortvilt at jeg ikke hadde orket å fortsette uten den, sier rederen.

Mikal Solhaug AS med fartøyet «Kildin» fikk snøkrabbetillatelse som siste rederi, etter en klagerunde uten sidestykke.

– Jeg er veldig glad nå. Ja det tok sin tid. Første del av sesongen har i praksis gått fra oss. Men det er bedre sent enn aldri, så vi går vel ut i desember og fortsetter 2026-sesongen fra januar, sier Mikal Solhaug som etter mye fram og tilbake har fått ny snøkrabbetillatelse på den knapt 38 meter lange snurrevad- og
snøkrabbebåten «Kildin».

Han sier at det er kort tid til juli og sesongslutt, så det blir snurrevadfiske først.

Ville gitt opp uten tillatelse

– Det har vært en kamp hele veien. Hadde vi ikke fått snøkrabbetillatelse til slutt, så hadde jeg blitt så skuffet at jeg ville lagt ut alt for salg. Jeg hadde vært så fortvilt at jeg ikke hadde orket å fortsette, sier Solhaug.

– «Alle» Fiskeribladet har snakket med om snøkrabbetillatelser sier at det var veldig spesielt at Mikal Solhaug og «Kildin» ikke hadde fått tillatelse?

– Ja jeg har hørt det, og er glad for det. Nå er vi glad og fornøyd og ser framover. Jeg har veldig tro på snøkrabbe. Se bare på de som landet 100 tonn levende på 14 dager. Nå har vi fått kvote som fortjent, og nå skal vi utvikle helårsfiske.

Komplisert for myndighetene

– Hva tenker du om at det har tatt så lang tid å få en snøkrabbetillatelse?

– Det har vært en komplisert sak for myndighetene, med alle organisasjonene og alle de innspill som er kommet underveis. Først var det fangstkrav på ti tonn som gjaldt. Så fikk man det bort. Vi dokumenterte bare fangst med sluttsedler i utgangspunktet. Men så ble jo kriteriene endret underveis, sier Mikal Solhaug til
Fiskeribladet.

Det ble til slutt to instrukskrav for å kvalifisere for snøkrabbetillatelse. Enkelt sagt måtte søkerne enten ha fanget snøkrabbe i to av tre kvalifiserende år, i 2020–2022. Alternativet var utgangspunkt i ombygning og kostnader ved det.

– Mikal Solhaug AS var ikke innenfor fangstkravet. Vi hadde fanget snøkrabbe i to år, men bare ett år innenfor kvalifiseringsårene, og ett i 2023. Det var en grei sesong.

Solhaug fikk avslag i Fiskeridirektoratet og klaget til Nærings- og fiskeridepartementet. Nå var det ombygging av «Kildin» som gjaldt.

– Så ble det hele basert på kostnader, hvor mye som var brukt på ombygging, som ikke er reverserbart. Det var kroner og øre som bestemte, og det verserte rykter om at det måtte være rundt åtte millioner kroner i ombygging. Det var mange kompliserte forhold. Og da kom det båter til som aldri har fanget en krabbe. Så
det har ikke vært lett, sier Solhaug.

Endringer underveis

Solhaug sier at mange nok føler seg dårlig behandlet, og det forstår han. Hadde man brukt fangstkravet på ti tonn, så hadde 18 båter fått ny snøkrabbekvote, ifølge rederen. Med reglene som ble endret underveis, ble resultatet etter at siste klagerunde er avgjort, 30 båter med snøkrabbetillatelse.

– Alle snakker for egen båt og det kom mange forslag til endringer underveis i prosessen. Både Fiskebåt, Fiskarlaget og Pelagisk Forening kom med forslag.

– Vi har seilt gjennom alle tre rundene uten advokat. Jeg føler vi har håndtert det ok. Med 30 år i næringen lærer man jo seg litt juss også. Men det har ikke manglet på henvendelser fra advokater, sier snøkrabberederen.

Begrunnelsen varmer

– Hva er endelig begrunnelse fra departementet for din tillatelse?

– Jeg ble veldig glad for den. Departementet har brukt skjønnsvurderinger. Vi har dokumentert 7–8 millioner kroner i ombygging. Departementet har også lagt vekt på at vi har snurrevad og not, og at vi fjernet not for å satse på snøkrabbe. Skulle vi rigget tilbake ville det kostet 4–5 millioner kroner, sier Solhaug.

Han er overbevist om at departementet har gjort en veldig god jobb i hans tilfelle, og virkelig brukt muligheten for skjønn.

– Vi var nok et eget tilfelle, helårsbåt med snurrevad og snøkrabbe i Båtsfjord, en knagg de hengte det endelige vedtaket på. To års fangst, med 140 tonn for skjæringsdatoen talte nok med også. Departementet har brukt mye tid på dette vedtaket. Jeg føler at departementet har vurdert alt vi sendte i klagen, sier Solhaug.

Solhaug-rederiet hadde opprinnelig to båter, men solgte den gjeldfrie linebåten «Mikkelsen» for ti millioner kroner, for å bygge om «Kildin».

– Det har vært tøft, men vi hadde troen. Men jeg har veldig stor forståelse for de som er bitter fordi de ikke har fått snøkrabbetillatelse. Mange er berettiget til tillatelse, og noen som har fått er ikke berettiget, sier rederen.

Les hele artikkelen her.