De nye kvoteordningene og deltakerbegrensningene har som hovedmål å sikre bærekraftig fangst, men også økt lønnsomhet for aktører i industrien. Vi som rederi har allerede en sentral rolle i Finnmarks fiskeindustri, og de nye kvotene kan derfor by på både utfordringer og nye muligheter i tiden som møter oss.

Snøkrabbekvote 2024

I forkant av de kommende endringene ble det for 2024 satt en totalkvote på 10 300 tonn snøkrabbe for fangst på norsk sokkel. Kvoten viser til en økning fra året før, noe som tyder på en positiv utvikling av snøkrabbebestanden i Baretshavet. 

Men det er mer som inngår i de nye reguleringene for 2025. Dette kan være en krevende endring for mindre etablerte rederier, men Mikal Solhaug står godt rustet til å begi seg ut på flere sesonger med snøkrabbefangst, nå med de nye reguleringene i fokus.

Fiskekvote og strengere reguleringer

Det har også blitt gjort et annet tiltak for å minske risikoen for overfiske, nemlig å redusere antall teiner som er tillatt. Dette antallet har blitt redusert fra 9000 til 8000, som et forsøk på å bekjempe noen av miljøutfordringene som følger med fiske, samt sørge for at det ikke fiskes for mye, slik at fiskebestanden kan holde seg til en ønskelig størrelse. Vi i Mikal Solhaug forholder oss til bærekraftige praksiser, og med noen justeringer vil vi sørge for at vi handler på riktig måte i henhold til de nye reglene. Som levendefartøy med leveringer hver 14.dag, vil rederiet benytte ca. 4000 teiner.

I tillegg vil det komme en utvidelse av fredningsperioden, som nå gjelder for perioden fra 1. juli til 30. november, for å gi krabbene tid til å vokse tilstrekkelig. Dette krever et større stykke planlegging for å optimalisere fangsten.

Veien videre

Vi ser lyst på fremtiden med de nye reguleringene, og er trygge på at bransjen er kapable til å møte de nye retningslinjene. Til tross for at dette vil bety noen endringer i vår drift, bunner det i viktige og positive endringer i industrien, som er nødvendige for å utvikle mer bærekraftige praksiser.  Med det rette fokus på bærekraft, effektivitet og samarbeid, kan rederiet fortsette å være en nøkkelaktør i snøkrabbefangsten, samtidig som det bidrar til lokal verdiskaping i Finnmark.

Ofte stilte spørsmål

Hva er de nye reguleringene for snøkrabbefangst fra 2025?

Fra 2025 innfører Nærings- og fiskeridepartementet strengere reguleringer for snøkrabbefangst. Dette inkluderer blant annet en begrensning på antall deltakere som får fangstrettigheter, redusert antall teiner tillatt og en utvidet fredningsperiode. Målet med reguleringene er å sikre bærekraftig fangst og øke lønnsomheten for aktørene som deltar.

Hvorfor er det strenge regler for snøkrabbefangst?

Det er særlig strenge regler for snøkrabbefangst for å ivareta miljøet, samt redusere risikoen for overfiske. I tillegg har det et økonomisk aspekt, ettersom det bidrar til en mer økonomisk bærekraftig industri, samt gir de kvalifiserte aktørene mulighet til å tjene bedre på fangsten.

Når er snøkrabber fredet?

Fra 2025 vil det opereres med en utvidet fredningsperiode for snøkrabber. Den vil være mellom 1. juli til 30. november, og har som mål å la krabbene vokse seg til ønsket størrelse før de blir fanget.

Mikal Solhaug AS med fartøyet «Kildin» fikk snøkrabbetillatelse som siste rederi, etter en klagerunde uten sidestykke.

– Jeg er veldig glad nå. Ja det tok sin tid. Første del av sesongen har i praksis gått fra oss. Men det er bedre sent enn aldri, så vi går vel ut i desember og fortsetter 2026-sesongen fra januar, sier Mikal Solhaug som etter mye fram og tilbake har fått ny snøkrabbetillatelse på den knapt 38 meter lange snurrevad- og
snøkrabbebåten «Kildin».

Han sier at det er kort tid til juli og sesongslutt, så det blir snurrevadfiske først.

Ville gitt opp uten tillatelse

– Det har vært en kamp hele veien. Hadde vi ikke fått snøkrabbetillatelse til slutt, så hadde jeg blitt så skuffet at jeg ville lagt ut alt for salg. Jeg hadde vært så fortvilt at jeg ikke hadde orket å fortsette, sier Solhaug.

– «Alle» Fiskeribladet har snakket med om snøkrabbetillatelser sier at det var veldig spesielt at Mikal Solhaug og «Kildin» ikke hadde fått tillatelse?

– Ja jeg har hørt det, og er glad for det. Nå er vi glad og fornøyd og ser framover. Jeg har veldig tro på snøkrabbe. Se bare på de som landet 100 tonn levende på 14 dager. Nå har vi fått kvote som fortjent, og nå skal vi utvikle helårsfiske.

Komplisert for myndighetene

– Hva tenker du om at det har tatt så lang tid å få en snøkrabbetillatelse?

– Det har vært en komplisert sak for myndighetene, med alle organisasjonene og alle de innspill som er kommet underveis. Først var det fangstkrav på ti tonn som gjaldt. Så fikk man det bort. Vi dokumenterte bare fangst med sluttsedler i utgangspunktet. Men så ble jo kriteriene endret underveis, sier Mikal Solhaug til
Fiskeribladet.

Det ble til slutt to instrukskrav for å kvalifisere for snøkrabbetillatelse. Enkelt sagt måtte søkerne enten ha fanget snøkrabbe i to av tre kvalifiserende år, i 2020–2022. Alternativet var utgangspunkt i ombygning og kostnader ved det.

– Mikal Solhaug AS var ikke innenfor fangstkravet. Vi hadde fanget snøkrabbe i to år, men bare ett år innenfor kvalifiseringsårene, og ett i 2023. Det var en grei sesong.

Solhaug fikk avslag i Fiskeridirektoratet og klaget til Nærings- og fiskeridepartementet. Nå var det ombygging av «Kildin» som gjaldt.

– Så ble det hele basert på kostnader, hvor mye som var brukt på ombygging, som ikke er reverserbart. Det var kroner og øre som bestemte, og det verserte rykter om at det måtte være rundt åtte millioner kroner i ombygging. Det var mange kompliserte forhold. Og da kom det båter til som aldri har fanget en krabbe. Så
det har ikke vært lett, sier Solhaug.

Endringer underveis

Solhaug sier at mange nok føler seg dårlig behandlet, og det forstår han. Hadde man brukt fangstkravet på ti tonn, så hadde 18 båter fått ny snøkrabbekvote, ifølge rederen. Med reglene som ble endret underveis, ble resultatet etter at siste klagerunde er avgjort, 30 båter med snøkrabbetillatelse.

– Alle snakker for egen båt og det kom mange forslag til endringer underveis i prosessen. Både Fiskebåt, Fiskarlaget og Pelagisk Forening kom med forslag.

– Vi har seilt gjennom alle tre rundene uten advokat. Jeg føler vi har håndtert det ok. Med 30 år i næringen lærer man jo seg litt juss også. Men det har ikke manglet på henvendelser fra advokater, sier snøkrabberederen.

Begrunnelsen varmer

– Hva er endelig begrunnelse fra departementet for din tillatelse?

– Jeg ble veldig glad for den. Departementet har brukt skjønnsvurderinger. Vi har dokumentert 7–8 millioner kroner i ombygging. Departementet har også lagt vekt på at vi har snurrevad og not, og at vi fjernet not for å satse på snøkrabbe. Skulle vi rigget tilbake ville det kostet 4–5 millioner kroner, sier Solhaug.

Han er overbevist om at departementet har gjort en veldig god jobb i hans tilfelle, og virkelig brukt muligheten for skjønn.

– Vi var nok et eget tilfelle, helårsbåt med snurrevad og snøkrabbe i Båtsfjord, en knagg de hengte det endelige vedtaket på. To års fangst, med 140 tonn for skjæringsdatoen talte nok med også. Departementet har brukt mye tid på dette vedtaket. Jeg føler at departementet har vurdert alt vi sendte i klagen, sier Solhaug.

Solhaug-rederiet hadde opprinnelig to båter, men solgte den gjeldfrie linebåten «Mikkelsen» for ti millioner kroner, for å bygge om «Kildin».

– Det har vært tøft, men vi hadde troen. Men jeg har veldig stor forståelse for de som er bitter fordi de ikke har fått snøkrabbetillatelse. Mange er berettiget til tillatelse, og noen som har fått er ikke berettiget, sier rederen.

Les hele artikkelen her. 

Etter måneder med usikkerhet og venting har Mikael Solhaug og fiskefartøyet «Kildin» fått medhold i siste klageinstans – og kan igjen fiske etter snøkrabbe.

– Klagen ble tatt til følge i tredje og siste instans, og Kildin har fått tilbake snøkrabbetillatelsen, skriver Solhaug i en Facebook-post mandag.

– Som fortjent

Han kaller prosessen både lang og krevende, men sier utfallet er avgjørende for at båten fortsatt kan bidra med aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping i Finnmark.

– Tildelingen oppleves som fortjent, ikke minst for mannskap og lærlinger, skriver han videre.

Solhaug retter også en spesiell takk til tidligere ordfører Geir Knutsen, som har vært en tydelig stemme i saken.

– Vi er glade for å bidra med mer aktivitet og levere råvarer til bearbeiding i nord gjennom hele året, skriver han.

– Risikerte sesongen

Tilbakeføringen av snøkrabbetillatelsen kommer etter en lang kamp mot byråkratiet. Tidligere i år advarte både politikere og næringsaktører i Båtsfjord om konsekvensene dersom «Kildin» ikke fikk fiske i 2025-sesongen.

– Det er en skandale at departementet snart har brukt et halvt år på Solhaugs anke, sa Geir Knutsen til Kyst og Fjord tidligere.

Knutsen pekte den gang på at «Kildin» hadde levert levende snøkrabbe til lokal industri i to år, og advarte om at Finnmark var i ferd med å miste sin siste store kystbåt.

Nåværende ordfører Øyvind Hauken uttrykte bekymring.

– Vi trenger alle typer båter for å ha nok fisk gjennom hele året. Hvis også «Kildin» forsvinner, rammer det både mannskap, industrien og lokalsamfunnet, uttalte han til iFinnmark.

Lettelse i Båtsfjord

Med tillatelsen tilbake på plass, kan både mannskap og lokalt næringsliv puste lettet ut. Kombinasjonsfiskeriet «Kildin» har satset på siden 2021 vil igjen gi grunnlag for helårsdrift.

Solhaug takker både organisasjoner, samarbeidspartnere og politiske støttespillere som har bidratt underveis – og håper nå at båten kan seile for fullt gjennom snøkrabbesesongen, som pågår fram til slutten av juni.

Les hele artikkelen her.

Båtsfjord-rederens fartøy var blant flere som falt ut av snøkrabbefisket etter innføringen av fartøykvoter, og som klaget på avgjørelsen. Fiskeridirektoratet avviste klagen, men etter at det ble en ekstra klagerunde hos Fiskeridepartementet har nå saken snudd, ifølge en melding Mikal Solhaug la ut på Facebook mandag
morgen:

– Klagen ble tatt til følge i tredje og siste instans, og Kildin har fått tilbake snøkrabbetillatelsen. Etter en lang og krevende prosess er vi i mål, dette er avgjørende for at vi kan bidra videre med aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping i Finnmark.

Falt ut i skjønnsvurdering

«Kildin» tilhørte gruppen av fartøy som ikke hadde deltatt i så mange år at de fikk automatisk rettighet. For disse søkerne hadde Fiskeridirektoratet laget et knippe av skjønnsmessige vurderinger, blant annet for hvor store ombygginger de enkelte rederier hadde gjort for å tilpasse seg snøkrabbefangst.

I denne vurderingen falt «Kildin» ut, noe flere mente var urimelig, ikke minst ut fra idéen om at kystfartøy uten fabrikk ombord passer godt inn med strategien om å få opp volumet av leveranser av levende krabbe til foredling i land.

– Vi er glade for at satsingen på kombinasjonsfiskeri som vi startet i 2021 vil gi et bra helårlig driftsgrunnlag for Kildin, og tildelingen oppleves som fortjent, ikke minst for mannskap og lærlinger.

I meldingen retter Solhaug en takk til alle som har støttet rederiet i kampen; kollegaer, samarbeidspartnere, leverandører, mottak, organisasjonene våre, Nord Fiskarlag og Fiskebåt, og politiske krefter som har fremmet saken underveis.

– En spesiell takk til Geir Knutsen som har vært en tydelig stemme for kysten og for aktivitet i nord. Vi er glade for å bidra med mer aktivitet og levere råvarer til bearbeiding i nord gjennom hele året, skriver Solhaug.

Les hele artikkelen her.

Mange av grunnprinsippene i industrien består, men det har vært enorme endringer de siste tiår, som har stor påvirkning på hvordan vi driver fiske i dag og hvordan det vil se ut i fremtiden.

Tradisjonelle fiskemetoder og moderne teknologi

Fiskerinæringen i Finnmark står overfor en rekke utfordringer og muligheter når det gjelder bærekraft. Som en av de største kystfiskeriene i Norge, spiller regionen en avgjørende rolle i både nasjonale og globale fiskemarkeder. Vi i Mikal Solhaug AS, med vårt fartøy Kildin, er en av aktørene som jobber aktivt for å fremme bærekraftig fiske. Ved å kombinere tradisjonelle fiskemetoder med moderne teknologier og internasjonale standarder for bærekraft, har vi en klar visjon for hvordan Finnmarks fiskerier kan utvikles i en fremtidsrettet og bærekraftig retning. Vi har forpliktet oss til å arbeide etter FN`s Global Compact initiativ med fokus på gode arbeidsvilkår og opprettholde en sunn balanse for livet i havet. Minimering av miljøpåvirkning fra vår aktivitet i sjøen er viktig for oss, og vi jobber aktivt med minimering av drivstofforbruk og å forebygge redskapstap.

Bærekraftig fiske i Finnmark

For oss handler bærekraftig fiske om mer enn bare å oppfylle dagens krav til kvoter og fangstmetoder. Solan Shipping AS som er et deleid selskap av Mikal Solhaug Holding AS, er også en deltaker i FNs Global Compact, et initiativ som fokuserer på å forbedre sosiale, miljømessige og økonomiske forhold i maritim bransje. Vi arbeider for å bevare og bruke havets ressurser på en måte som ivaretar fremtidige generasjoner, slik at vi kan sørge for mer bærekraftig fiske på norsk sokkel.

I tråd med dette har Kildin tilpasset seg de strenge kravene som stilles til norsk fiske, spesielt når det gjelder levende fangst av snøkrabbe og snurrevadfiske. Dette krever at man følger strenge retningslinjer for hvordan fangst skal skje uten å skade havbunnen og de marine økosystemene. Økt fokus på kvoteregler og ressursforvaltning er en nødvendighet for å sikre at det fortsatt skal være mulig å drive lønnsomt fiske i regionen, samtidig som man opprettholder et bærekraftig økosystem i Barentshavet. På denne måten gjør vi vårt beste for å forsikre oss om at det kan drives fiske i regionen i mange år fremover, og at naturen blir ivaretatt.

Miljøbevisst sysselsetting

Det å skulle tilpasse seg en mer bærekraftig form for fiske kan være krevende, men det er ytterst nødvendig. Vi som aktør i industrien har et særlig ansvar, noe vi tar med ytterste alvorlighet. Kysten og havbunnen er noe av det viktigste vi har her i landet, og ved å ikke drive etisk og miljømessig fiske, kan den komme til skade. Kildin og Mikael Solhaug AS er i tillegg ansvarlige for å sysselsette mange av innbyggerne i regionen, og lokalområdene i Finnmark er avhengige av å kunne drive med fiske. Dette gjør at det er helt naturlig og ikke minst viktig for oss å ha bærekraftig fiske som hovedmål i vårt arbeid.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr bærekraftig fiske for Mikal Solhaug AS?

Bærekraftig fiske for oss betyr å ta vare på havets ressurser samtidig som vi sikrer at vi kan drive med fiske i fremtiden. Vi følger strenge retningslinjer gitt av myndigheter og forskningsmiljøer og jobber for å minimere miljøpåvirkningen, slik at vi kan bidra til et sunt og godt hav i fremtiden.

Hvordan påvirker nye kvoteregler fiskerinæringen?

De nye kvotereglene sikrer at fiskebestandene tas vare på på en bærekraftig måte, noe som er viktig for å opprettholde inntektene i fiskerinæringen.

Hvorfor er fiskeindustrien viktig for Norge?

Fiskeindustrien er viktig for Norge fordi vi har drevet fiske i over ti tusen år. Den gir arbeidsplasser, bidrar til økonomien, og hjelper oss med å bruke havets ressurser på en bærekraftig måte.

Fiskenæringen i Norge sysselsetter tusenvis av nordmenn, og har virkelig bidratt til å sette landet vårt på kartet når det gjelder eksport av fisk. Tross dype tradisjoner, er industrien også preget av en modernisering, som har endret måten vi fiske på, og gitt den et mer bærekraftig preg.

Hva er linefiske?

Linefiske er en tradisjonell fangstmetode som benytter en lang line med kroker festet med jevne mellomrom. Linen settes ut på havbunnen eller ligger flytende i vannet. Denne metoden er en såkalt passiv fangstmetode, der det er opp til fisken å oppsøke agnet. Linefiske er særlig effektivt for fisketyper som torsk, hyse, sei og brosme. Metoden har lange tradisjoner, spesielt langs norskekysten, og regnes som en bærekraftig fangstmetode fordi den gir mulighet for selektiv fangst med lav bifangst.

Overgangen til snurrevadfiske

Det har vært store endringer i fiskenæringen, og en utvikling som har forandret måten vi driver fiske på i dag. Vi i Mikal Solhaug AS har tilpasset seg de nye mulighetene, og driver i dag med snurrevadfiske som en av våre hovedmetoder for fangst. Snurrevadfiske, en mer aktiv fangstmetode enn linefiske der tau legges ut i vannet, og fisken drives inn i nota ved hjelp av skremming fra tauene. Vingene kan klappes sammen, noe som skaper en traktform som fanger fisken når den trekkes opp til fartøyet.

Denne metoden gjør det mulig å fange store mengder fisk på relativt kort tid, og er spesielt effektiv for bunnfisk som torsk, sei og hyse. Sammenlignet med trål er snurrevad mindre skadelig for havbunnen, noe som bidrar til å opprettholde økosystemene langs norskekysten.

Fangst av levende snøkrabbe

Et annet viktig fokus for oss i Mikal Solhaug AS er fangst av snøkrabbe. Snøkrabbefangst foregår hovedsakelig i Barentshavet, og krabbene fanges levende ved bruk av teiner. Teinene settes i lange lenker på bunnen av havet, og er konstruert for å hindre bifangst av andre arter. Fangstmetoden er et eksempel på hvordan moderne teknologi kan brukes for å tilpasse tradisjonelle metoder, slik at vi kan drive bærekraftige fiskerier.

Bærekraftig fiske

Mikal Solhaug AS er forpliktet til bærekraftig drift, både gjennom valg av fangstmetoder og i våre daglige operasjoner. Med fartøyet Kildin kombinerer vi effektiviteten til snurrevadfiske med miljøhensyn. Fokuset på bærekraft handler også om å sikre fiskeressurser for fremtidige generasjoner, slik at Norge kan fortsette å være en ledende fiskenasjon.

Ofte stilte spørsmål

Hva er linefiske?

Linefiske er en tradisjonell, passiv fangstmetode som bruker en lang line med kroker, satt ut på havbunnen eller flytende i vannet, og er spesielt effektivt for arter som torsk, hyse, sei og brosme.

Hva er snurrevadfiske?

Snurrevadfiske er en aktiv metode der tau skremmer fisken inn i nota, som klappes sammen til en trakt og fanger bunnfisk som torsk, sei og hyse effektivt, med mindre skade på havbunnen enn trål.

Hvor fanges det snøkrabber?

Vi driver levende fangst av snøkrabber med teiner i Barentshavet.

Den store etterspørselen av denne typen fisk, forsterker behovet for å drive bærekraftig fangst på norsk sokkel.

Hvordan fanger vi hvit fisk?

I Finnmark, finner vi noen av de beste fangstområdene for hvitfisk. Vi har drevet fiske langs den norske kysten helt siden 1995, og har med fartøyet Kildin opparbeidet oss god erfaring med fangst av snøkrabbe og hvitfiskfiske med snurrevad. Snurrevad er en effektiv og miljøvennlig fangstmetode som ikke bare gir oss utrolig god fisk, men som også tar hensyn til økosystemet der vi fisker. Ettersom snurrevad er en skånsom måte å fiske på, kan vi sørge for at fangsten er hel og fin, og uten skader når den skal distribueres videre. Dessuten er det en fiskemetode som er bedre for miljøet, ettersom den gir lite skader på havbunnen og reduserer bifangst. 

Vår tilnærming til bærekraftig fiske i hvitfisknæringen

For oss er bærekraftig fiske en viktig, og vi har gjort det til en stor del av virksomheten vår. Det er blant annet dette engasjementet som veileder hvordan vi driver fiske, og hvilke metoder vi tar i bruk for å fange den beste fisken, og samtidig ta vare på miljøet vårt. Fiskeindustrien har vært sentral i Norge i mange tusen år, og den vil trolig ikke forsvinne med det første. Likevel er det noen metoder som er mer fordelaktige, og som kan bidra til at industrien utvikles i takt med de miljørådene som etableres.

Vi følger blant annet strenge fiskekvoter, og gjør alt vi kan for å kvalifisere oss til å fortsette å drive fiske oppe i nord. Dessuten har vi etablert et landanlegg som sammen med fartøyet er med på å drive fiskenæringen i en riktig, og mer bærekraftig, retning. 

Fremtiden for hvit fisk

Norsk fiskerinæring står i dag som en av verdens mest bærekraftige. Heriblant finner vi blant annet fisking av hvitfisk, som vi i Mikal Solhaug AS har et særlig fokus på. Vi er stolte av å kunne ta del i den positive utviklingen vi ser i dagens fiskeindustri, og å kunne bidra til en av verdens mest bærekraftige måter å fange fisk på. Vi tror at et stort fokus på miljø er veien å gå for fisking av hvitfisk, slik at vi kan fortsette å levere det beste norskekysten har å tilby, samtidig som vi tar vare på kloden globalt og lokalt.

Ofte stilte spørsmål

Er fiskeri av villfanget hvitfisk bærekraftig?

Den norske fiskeindustrien er blant de mest bærekraftige i hele verden. Dette inkluderer blant annet fisking av hvitfisk.

Hva slags fisk er hvit fisk?

Populære typer hvit fisk er blant annet sei, torsk og hyse.

Hvordan fanges hvitfisk?

Man kan fange hvitfisk på mange forskjellige måter. Vi bruker snurrevad til å fange hvitfisk, som er en god og miljøvennlig metode som sikrer at fangsten beholder sin gode kvalitet.

Nord-Norges arbeidsplass langs kysten

Kildin ikke bare et fartøy, men en viktig økonomisk aktivitet for det lokale næringslivet i Båtsfjord. Fartøyet sikrer stabile inntekter til lokalsamfunnet, gjennom aktiviteter innen fiskeri- og krabbefangst. Dette er særlig viktig i fylker som nettopp Finnmark, der det er begrenset med tradisjonelle arbeidsplasser. I motsetning til mange andre, mer folkerike og sentrale fylker her i landet, er havbasert næring en industri som utgjør en stor del av økonomien i området.

Kildin bidrar til å styrke regionens konkurransedyktighet innen fiskeri gjennom levende fangst av snøkrabbe. I tillegg sørger de for å skaffe arbeidsplasser til beboere i området ved å sysselsette mannskap ombord på fartøyet, og arbeidere som håndterer krabbene på land. Snøkrabber fanget på norsk sokkel er svært populært. Dette i kombinasjon med at fangsten har et stadig mer bærekraftig fokus, gjør at kvotene økes kontinuerlig. Det betyr også at Kildin kan fortsette å drive fangst langs norskekysten, som gagner lokalsamfunnet i Båtsfjord.

Verdien av fiske i Finnmark

Rederiet Mikal Solhaug AS har som mål å sikre positive ringvirkninger langs hele kysten, og gjennom Kildin sitt arbeid, skapes det verdier som går langt utover selve fangsten. Det gjør at aktiviteten som drives lokalt i Båtsfjord om bord på Kildin og langs den norske kysten, ikke bare påvirker lokalsamfunnet, men har betydelig innflytelse på den internasjonale fiskeindustrien. Lokale bedrifter, leverandører, og samarbeidspartnere nyter godt av det økonomiske utfallet av dette, og fangsten skaper store muligheter for videreforedling av råvarene i regionen, noe som bidrar til økt økonomisk vekst i Nord-Norge.

Positive effekter for miljøet og lokalsamfunet

I Norge er mange kystsamfunn avhengige av fartøy som Kildin, for å kunne sysselsette innbyggerne i område. Slike fartøy bidrar til å skape verdifulle arbeidsplasser i området, og er i tillegg en viktig faktor i den lokale økonomien. Det er dessuten et stort behov for rederier og fiskefartøy som belyser viktigheten av bærekraftig fiske, og som streber etter å skape positive ringvirkninger langs kysten. Mikal Solhaug AS ønsker å øke fokus på dette, og styrker lokalsamfunn i Norge gjennom en bærekraftig tilnærming til den maritime bransjen, både ved å ivareta miljøet og menneskene i området.

Ofte stilte spørsmål

Hva er Kildin?

Kildin er et fiskefartøy som ligger i Båtsfjord, Finnmark. Fartøyet er spesialisert på levende fangst av snøkrabbe og snurrevadfiske, og eies av rederiet Mikal Solhaug AS.

Hva er de lokale fordelene ved fiskeindustrien i Båtsfjord?

Fiskeindustrien i Båtsfjord skaper arbeidsplasser både på sjøen og på land, noe som sysselsetter beboerene, gir stabile inntekter og øker den økonomiske aktiviteten i lokalsamfunnet.

Hvor fiskes det snøkrabber?

Snøkrabbe fanges hovedsakelig i Barentshavet, blant annet utenfor kysten av Finnmark.

Dette har ført til at stadig flere norskregistrerte båter har fått tillatelse til å drive med fangst av snøkrabbe. 

Snøkrabbebestanden har også økt gradvis på norsk sokkel. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor oppjustert snøkrabbekvoten hvert år.

• Snøkrabbebestanden øker stadig i norsk sone
• Snøkrabbekvoten har økt gradvis siden 2017

Snøkrabbebestanden øker på norsk sokkel

En av de viktigste grunnene til at det fremdeles fanges snøkrabbe på norsk sokkel, er at snøkrabbestanden stadig øker. Utallige snøkrabber vandrer inn på norsk sokkel i Barentshavet hvert år.

Dette har ført til at snøkrabbene i stor grad har etablert seg i samtlige områder med gode levevilkår. Ettersom snøkrabben kan minne om den velkjente kongekrabben, er den også populær blant utallige sjømatentusiaster over hele verden. 

Fredningsperioden vurderes hvert år

Fredningsperioden for snøkrabbene som befinner seg i norsk sone, vurderes hvert år. Snøkrabben skifter vanligvis skall når den vokser i løpet av høsten, noe som gjør den ekstra sårbar. Fredningsperioden blir derfor vurdert ut fra når snøkrabbene går gjennom det som kan betegnes som et skallskifte.

I løpet av vokseperioden har ikke snøkrabben mye kjøtt, og vurderes derfor som lite egnet som sjømat. Når fredningsperioden er over er det kvoten som er avgjørende for hvor mye det er lov å fiske i norsk sone.

Gode utsikter for fangst av snøkrabber i fremtiden

Det er viktig å sørge for at snøkrabbene er levedyktige, slik at fangsten kan sikres i fremtiden. Dette krever at levekårene til snøkrabbene blir ivaretatt på norsk sokkel. Når levekårene er gode, vil sannsynligvis krabbebestanden øke gradvis.

Mye tyder på at fangst av levende snøkrabber er en bærekraftig næring, som vil føre til flere arbeidsplasser i lokalsamfunnet på sikt. Det er også store muligheter for eksport til Asia og andre steder i verden.

Øker i sin popularitet som norsk sjømat

Snøkrabben kan på mange måter sammenlignes med den velkjente kongekrabben. Snøkrabben er derimot litt mindre i størrelse enn kongekrabben. Begge krabbeartene har etablert seg på norsk sokkel i Barentshavet. 

I dag finner du snøkrabbe på menyen til utallige restauranter i både Norge og utlandet. Krabbekjøttet er noe søtere enn krabbekjøttet til kongekrabben. Det er først og fremst krabbekjøttet i krabbebeina som brukes i forbindelse med matlaging.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge har fisket etter levende snøkrabbe pågått i norsk del av Barentshavet?

På norsk sokkel har fiske av levende snøkrabber pågått siden 2017.

Hvorfor er snøkrabben fredet på høsten hvert år?

Snøkrabben skifter skall hver gang den er i en vekstperiode, som vanligvis er på høsten. I den forbindelse har krabben mindre kjøtt og mykere skall. Siden den er mer sårbar i denne perioden er den vanligvis fredet.

Hvorfor kan snøkrabben sammenlignes med kongekrabben?

Både snøkrabben og kongekrabben har etablert seg på norsk sokkel i Barentshavet. Snøkrabben er imidlertid både mindre og har et søtere krabbekjøtt enn den velkjente kongekrabben.

Stadig flere aktører velger å derfor å fiske levende snøkrabber, og Mikal Solhaug har investert i fartøyet Kildin til dette formålet. Denne båten er tilpasset fangst av levende snøkrabber, slik at fangsten kan oppbevares riktig om bord.

Fokus på en bærekraftig fangst av snøkrabbe

Det ble først fisket etter levende snøkrabbe på norsk sokkel i 2013, og først i 2017 ble det innsatt en kvote på snøkrabber i Barentshavet. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som bestemmer hvor stor kvoten skal være hvert år.

Siden den første kvoten ble innsatt har kvoten økt jevnlig. En av grunnene til dette er fordi snøkrabbebestanden stadig øker på norsk sokkel i Barentshavet, som har ført til at det jobbes aktivt for å fremme en bærekraftig fangst av snøkrabbe i fremtiden.

• Snøkrabbebestanden øker stadig i Barentshavet
• Fartøyet Kildin brukes til levende fangst av snøkrabbe
• Kvoten på snøkrabbe har økt jevnt i de senere år

Stadig flere snøkrabber på norsk sokkel

Utallige antall snøkrabber vandrer inn på den norske sokkel i Barentshavet, og på grunn av dette har kvoten på snøkrabbe gradvis økt siden den første kvoten ble satt. Denne tendensen ser ikke ut til å endre seg med det aller første.

I 2020 var snøkrabbekvoten på 4,500 tonn. Ettersom bestanden har økt siden den gang, var det en snøkrabbekvote på 7,000 tonn i 2022. Det antas derfor at kvoten øker i takt med den økende bestanden.

Snøkrabbe kan bli en stor ressurs i fremtiden

Snøkrabbe kan bli en større ressurs i fremtiden, ettersom bestanden øker såpass mye. Derfor er det viktig å kunne utnytte potensialet til denne krabben, hvor en av mulighetene er å vurdere mer eksport til utlandet.

Et av stedene hvor etterspørselen av snøkrabbe er størst, er i hotell- og restaurantbransjen. Generellt er det størst etterspørsel etter levende snøkrabbe, og det er derfor viktig at fangsten oppbevares riktig om bord i Kildin, slik at kvaliteten opprettholdes.

Kan bidra til økt verdiskapning og sysselsetting

Økt fangst av levende snøkrabbe vil sannsynligvis bidra til både verdiskapning og sysselsetting for kystsamfunnet i Norge. Dette er en av grunnene til at det satses mer på utvikling av denne virksomheten i Nord-Norge.

Mikal Solhaug har lang erfaring med fiske av levende snøkrabbe, ved bruk av fartøyet Kildin. Dette fisket foregår først og frem i den norske sonen i Barentshavet, og i den forbindelse er det viktig at den gjeldende kvoten følges hvert år.

Ofte stilte spørsmål

Når ble det fisket etter snøkrabbe for første gang i Norge?

Første gang det ble fisket etter levende snøkrabbe på norsk sokkel var i 2013.

Når ble det innsatt en kvote på snøkrabbe?

Det ble innsatt en kvote på snøkrabber i Barentshavet for første gang i 2017.

Hvem er det som bestemmer hvor stor kvoten skal være?

Nærings- og fiskeridepartementet bestemmer hvor stor kvoten på snøkrabbe skal være hvert år.

Både snurrevadfiske og snøkrabbefangst utføres langs den norske kysten. Det er imidlertid vanligst å utføre fangst av levende snøkrabber på den norsk sokkel, og fartøyet Kildin er bygget for å kunne utføre disse forskjellige typene av fangst.

• Driver eget landanlegg i Båtsfjord
• Eier og driver fiskefartøyet Kildin
• Snurrevadfiske og fangst av levende snøkrabbe

Bruk av fiskefartøyet Kildin på norsk sokkel

Fiskefartøyet Kildin har blitt brukt til utallige turer i Barentshavet, siden det ble bygget i 2001. I Barentshavet fiskes det hovedsakelig ved bruke av metoden snurrevad, og det utføres også fangst av levende snøkrabbe.

Det rundt 37 meter lange fartøyet er tilpasset for å oppbevare både fisk og levende snøkrabber om bord. Grunnen til dette er fordi det er viktig at fangsten oppbevares riktig, slik at kvaliteten opprettholdes over lengre tid. Det erfarne mannskapet til Kildin har lang fartstid i å manøvrere fartøyet i norsk sone.

Snurrevadfiske langs den norske kysten

Snurrevad er en fangstmetode som ble utviklet på slutten av 1800-tallet i Danmark, og brukes ofte der det er relativt grunt vann, gjerne grunnere enn 100 meters dybde. Før snurrevadfisket kan begynne må derimot fiskestimen lokaliseres.

Deretter brukes det en not som er festet av to tauarmer på hver side av båten, og når fiskestimen er i nota lukkes den, slik at fangsten kan dras opp. En av fordelene med snurrevadfiske er at det kan velges redskap ut fra størrelsen på fisken.

Fangst av levende snøkrabbe i Barentshavet

Fartøyet Kildin er tilpasset for å utføre fangst av levende snøkrabbe, som utføres på norsk sokkel i Barentshavet. Snøkrabbene fiskes levende for å opprettholde kvaliteten, og krever et fartøy som kan oppbevares levende fangst om bord.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som bestemmer kvoten hvert år, og den første snøkrabbekvoten ble satt i 2017. Siden den gang har kvoten gradvis økt på snøkrabbe, og en av grunnene til dette er fordi snøkrabbebestanden stadig øker.

Fiske fremmer sysselsetting i lokalmiljøet

Mikal Solhaug jobber aktivt for å fremme aktivitet og sysselsettingen i lokalmiljøet. Rederiet ligger plassert i Båtsfjord med eget landanlegg, hvor Kildin bidrar til at det kan tilbys flere arbeidsplasser i Nord-Norge.

Både snurrevadfiske og snøkrabbefangst er stadig en aktuell fangstmetode, og kvotene reguleres hvert år, slik at både fiske- og snøkrabbebestanden ivaretas. Det tilrettelegges for at driften av Kildin skal være bærekraftig i tiden fremover.

Ofte stilte spørsmål

Når ble fartøyet Kildin bygget?

Rederiet Mikal Solhaug bygget fartøyet Kildin i 2001.

Hva brukes fartøyet Kildin til?

Fartøyet Kildin brukes til både snurrevadfiske og fangst av levende snøkrabbe.

Hvor foregår snurrevadfiske og fangst av levende snøkrabbe?

Snurrevadfiske og fangst av levende snøkrabbe foregår vanligvis på norsk sokkel i Barentshavet.

Snøkrabben kan tilberedes på samme måte som kongekrabben, men den smaker gjerne litt søtere. Dette er en av grunnene til at denne delikatessen brukes stadig mer i det norske kjøkkenet. Du velger selv hvordan den skal tilberedes.

• Snøkrabbe er populær som sjømat i Norge
• Kan på mange måter sammenlignes med kongekrabbe
• Brukes stadig mer som ingrediens i norske matretter

Legg merke til det hvite krabbekjøttet

Det blir hevdet at snøkrabbene har fått navnet sitt på grunn av det hvite krabbekjøttet. Dette kjøttet finner du først og fremst i klørne, men også i festet nært krabbekroppen. Selve krabbekroppen inneholder ikke mye kjøtt.

Selv om snøkrabben ikke ble synlig i Barentshavet før på slutten av 1990-tallet, er krabbebestanden på vei opp. Økt tilgang til snøkrabbe i norske butikker, har ført til at stadig flere nordmenn har lagt merke til denne delikatessen.

Du kan dele og koke snøkrabbe selv

Det er mange måter å tilberede den smakfulle snøkrabben. Du kan både dele og koke den selv, for deretter å smaksette krabbekjøttet etter eget ønske. Snøkrabbebeinene kan fjernes fra krabbens skulderparti ved bruk av en skarp saks eller kniv.

Deretter koker du krabben i vann som er tilsatt litt salt i rundt 5 til 10 minutter. Hvor mye salt du skal bruke er avhengig av antall liter vann du bruker til kokingen. Det anbefales at du bruker minst 2 teskjeer salt til minst to liter vann.

Krydre og stek snøkrabben i stekeovnen

Mange velger å få frem den beste smaken ved å krydre og steke snøkrabbekjøttet i stekeovenen. Før du begynner tilberedningen, bør du sette stekeovnen på 200 grader. Deretter skal snøkrabbebeinene deles opp i biter ved bruk av saks eller kniv.

Når du legger snøkrabbebeinene på stekebrettet, bør kjøttsiden være opp. Mange velger å bruke urtesmør for å fremheve smaken på krabbekjøttet. Du kan imidlertid selv bestemme hvilke typer krydder du ønsker å bruke.

Krabbekjøttet smaker godt til asiatiske retter

Snøkrabbekjøttet sies å smake søtere enn kjøttet til kongekrabben. Du kan derfor bruke krabbekjøttet som ingrediens i en rekke asiatiske retter. Dette innebærer gjerne bruk av ingredienser som chili, soyasaus, ingefær og koriander.

Kokt krabbekjøtt kan varmebehandles uten at hverken smak eller konsistens endrer seg. Det anbefales at du brukes riktig krabbebestikk når du skal nyte det smakfulle krabbekjøttet. Da blir det enklere å få ut alt krabbekjøttet som kan spises.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge har det vært vanlig med fangst av levende snøkrabbe i Norge?

I Norge ble først vanlig med fangst av levende snøkrabbe på slutten av 1990-tallet.

Hvordan smaker snøkrabbe?

Snøkrabbe kan på mange måter sammenlignes med den velkjente kongekrabben. Det sies at krabbekjøttet smaker litt søtere, enn krabbekjøttet til kongekrabben.

Hvordan kan snøkrabbe tilberedes?

Snøkrabben kan tilberedes likt som andre typer krabber som brukes i norsk matlaging. Det er mulig å både koke og steke krabbekjøttet. Du velger selv hvilke typer krydder og tilbehør du ønsker å bruke.

En av flere grunner til at fangst av levende snøkrabbe anses for å være bærekraftig, er at krabbebestanden stadig øker. Kvoten blir derfor økt tilsvarende hvert år, slik at utallige sjømatentusiaster får sjansen til å nyte det smakfulle hvite krabbekjøttet, uten at det går ut over bestanden.

• Rederiet Mikal Solhaug har vært i drift side 1995
• Norsk fangst av snøkrabbe har vært regulert siden 2017
• Kvoten reguleres i samsvar med krabbebestanden

Ny krabbeart på norsk sokkel i Barentshavet

Allerede i 1996 ble de første snøkrabbene synlig i Barentshavet. Siden den gang har krabbearten vandret videre til norsk sokkel, der levevilkårene er gode nok. Det kan derfor hevdes at dette er en ny krabbeart i Barentshavet.

Siden de første snøkrabbene ble sett for første gang i Barentshavet, har bestanden økt gradvis. I dag benytter snøkrabben seg av nesten alle egnede områder i Barentshavet. Snøkrabbebestanden vil sannsynligvis fortsette å øke i tiden fremover.

Ingen negativ effekt på økosystemet

Det er ingenting som tyder på at den økte snøkrabbebestanden har en negativ effekt på økosystemet. Fangst av levende snøkrabber kan derfor gjennomføres uten at den påvirker andre arter eller økosystemet i havet.

I denne sammenhengen er det viktig å vurdere hvor lenge fredningsperioden hvert år skal vare. Det legges også til rette for at kvoten skal justeres i forhold til bestanden hvert år. Mikal Solhaug benytter snøkrabbefartøyet Kildin til fangst av levende snøkrabber i dag.

En bærekraftig vekst for den norske fiskerinæringen

Det ble tidlig etablert at all fangst av snøkrabbe ville foregå på en bærekraftig måte, og føre til en bærekraftig utvikling. I dag øker snøkrabbebestanden gradvis i norsk sone. Dette har ført til at snøkrabbekvoten også har økt i løpet av de senere årene.

En bærekraftig utvikling tilsier blant annet flere arbeidsplasser i den lokale fiskerinæringen. Eksport av snøkrabber har også ført til en økonomisk gevinst. Stadig flere sjømatentusiaster har fått øynene opp for snøkrabben som en av havets delikatesser.

Viktig med riktig håndtering av levende snøkrabbe

Det rettes et stort fokus på at fangsten skal håndteres riktig om bord i fartøyet. Dette krever bruk av riktig utstyr og ikke minst et erfarent mannskap. Mikal Solhaug har tilpasset fartøyet Kildin til bruk i forbindelse med fiske av levende snøkrabber.

Fangst av levende snøkrabber forutsetter riktig lagring, både ombord i fartøyet og i landanlegget. Rederiet benytter et eget landanlegg til dette formålet. En slik næringsaktivitet bidrar til en bærekraftig utvikling for lokalmiljøet på sikt.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge har rederiet Mikal Solhaug vært i drift?

Rederiet Mikal Solhaug har vært i drift siden 1995. Siden den gang har rederiet også startet opp med levende fangst og levering av snøkrabbe som et tilleggsfiskeri.

Hvor lenge har det blitt utført fangst av levende snøkrabbe på norsk sokkel?

Snøkrabbe har vært fisket siden 2013.

Hvordan reguleres snøkrabbekvoten?

Snøkrabbekvoten justeres i samsvar med den aktuelle snøkrabbebestanden hvert år. I 2024 ble kvoten satt til 10300 tonn.

I starten var snurrevad en not som vanligvis ble satt på grunt vann. Fangstmetoden ble ofte utført fra en liten båt, som eksempelvis robåt og selve fangstmetoden foregikk ved bruk av håndkraft. I dag kan snurrevadfiske utføres fra større fartøyer langs den norske kysten.

Slik foregår snurrevadfiske i praksis

Mikal Solhaug har drevet med snurrevadfiske i en årrekke. I dag eier fiskebåtrederiet fartøyet Kildin, som er tilpasset fiske ved bruk av metoden snurrevad, som kan beskrives som en notpose, festet ved bruk av tauarmer bak på båten.

Nota må justeres i forhold til hvor dypt fiskestimen befinner seg. Når nota ligger riktig kjøres fartøyet raskt fremover, hvor fangsten vil etter hvert samle seg i nota, slik at den enkelt kan tas opp igjen i båten. Dette er en fangstmetode som ofte fører til gode resultater.

• Utviklet i Danmark på slutten av 1800-tallet
• Festes ved bruk av tauarmer på båten
• Nota justeres etter hvor dyp fiskestimen er

Flere fordeler med metoden snurrevad

En av fordelene ved å bruke fangstmetoden snurrevad, er at den bevarer kvaliteten på fangsten.  Det er også mulig å velge redskap ut fra hvilke størrelser det er på fisken, men før nota kan settes må fiskestimene lokaliseres.

En av ulempene med denne fangstmetoden er at det ikke alltid er like enkelt å regulere størrelsen på fangsten. Dette kan føre til at fangsten kan bli for stor, hvor en for stor fangst kan føre til dårligere kvalitet og større risiko for både fisken og fiskerene.

Skånsom fangstmetode som stadig er i bruk

I dag brukes det en rekke hjelpemidler som bidrar til at snurrevad foregår effektivt. Denne fangstmetoden brukes først og fremst til fangst av sei, torsk og hyse.

En av grunnene til at snurrevad ofte brukes i dag er at kvaliteten på fisken er enkel å ivareta. Dette er derfor en skånsom fangstmetode for selv store fartøyer, og Mikal Solhaug bruker derfor Kildin til snurrevadfiske langs den norske kysten.

Økt bruk av snurrevad som fangstmetode

Metoden snurrevad har endret seg i stor grad siden den ble tatt i bruk på slutten av 1800-tallet, er dette en fangstmetode som fortsatt er aktuell for mange aktører i dag. 

I dag tilrettelegges det også for en bærekraftig drift, og det rettes fokus mot snurrevad som en fremtidig ressurs.

Ofte stilte spørsmål

Hva er snurrevad?

Snurrevad er en form for notpose, som festes bak på båten ved bruk av tauarmer.

Når ble fangstmetoden snurrevad brukt for første gang?

Fangstmetoden snurrevad ble utviklet i Danmark på slutten av 1800-tallet.

Hva er fordelen med snurrevadfiske?

Fordelen med snurrevad som fangstmetode er at nota kan justeres etter hvor fiskestimen befinner seg. Kvaliteten på fangsten er også bedre enn ved bruk av andre fangstmetoder.

En av grunnene for dette er på grunn av snøkrabbebestanden, som har økt i den senere tid. Tendensen er at snøkrabbene stadig forflytter seg inn i den norske sonen i Barentshavet, som har ført til at kvoten har økt tilsvarende over tid. Snøkrabbe har også blitt gradvis mer populær som sjømat både i Norge og i utlandet.

• Fiskebåtrederiet har eget landanlegg i Båtsfjord
• Snøkrabbebestanden har økt i den senere tid
• Snøkrabbe brukes som sjømat i både Norge og utlandet

Snøkrabbebestanden har økt på norsk sokkel

Snøkrabbe er en art som ikke dukket opp i Barentshavet før 1996. Siden den gang har krabben stadig vandret inn i den norske sonen, og er en tendens som ikke ser ut til å endre seg i nær fremtid. I dag er snøkrabben en viktig ressurs for fiskerinæringen langs den norske kysten.

Fiskebåtrederiet Mikal Solhaug benytter derfor fartøyet Kildin til å fiske levende snøkrabbe i Barentshavet. Det 37 meter lange fartøyet har utstyret som kreves, både for fangst og oppbevaring av levende snøkrabbe. Mannskapet har derfor god erfaring og kunnskap om hvordan fangsten skal utføres i dag.

Fordeler med å fiske snøkrabbe levende

Snøkrabbe blir fremdeles betegnes som en ny art for fiskerinæringen i Norge. Ettersom snøkrabbebestanden stadig øker i norsk sone, er det viktig å tilrettelegge for en lønnsom fangst, da dette er en ressurs som sannsynligvis vil føre til flere arbeidsplasser og økte inntekter over lengre tid.

Kvaliteten på snøkrabben blir bedre om den oppbevares levende. For at fangsten av levende snøkrabbe skal være lønnsom, er det viktig at den oppbevares på riktig måte om bord, noe som Kildin er tilrettelagt for.

Lukrativ for sjømatentusiaster i Norge og utlandet

Snøkrabbe kan på mange måter sammenlignes med den velkjente kongekrabben, og erfaringene med fangst og oppbevaring av kongekrabber har bidratt til økt kunnskap om snøkrabber. Begge deler er også arter som eksporteres til utlandet.

Krabbekjøttet sitter hovedsakelig i klørne til snøkrabben, og er derfor den delen av snøkrabben som vanligvis spises. Den lukrative snøkrabben kan både tilberedes og serveres på samme måte som andre typer krabber.

En bærekraftig ressurs for den norske fiskerinæringen

I den senere tid har det vært mye fokus på bærekraftige verdier i samfunnet. Den stadig økende snøkrabbebestanden i norsk sone har derfor ført til at kvoten kan opprettholdes i tiden fremover, og er med på å sikrer både arbeidsplasser og inntekt i det lokale samfunnet.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor kan kvoten på snøkrabber gradvis øke?

Kvoten på snøkrabber tilpasses kontinuerlig snøkrabbebestanden på norsk sokkel i Barentshavet. I de senere årene har snøkrabbebestanden gradvis økt i norsk sone.

Hvorfor bør snøkrabber fanges og oppbevares levende?

Snøkrabber må fanges og oppbevares levende i ideell temperatur og med riktig oksygentilførsel for å opprettholde en god nok kvalitet.

Hvorfor kan snøkrabber sammenlignes med kongekrabben?

Snøkrabben ligner på kongekrabben i sitt levemønster. Snøkrabben smaker ganske likt som kongekrabbe, men enda bedre mener mange.

I dag brukes Kildin til både snurrevadfiske etter hvitfisk og fiske av levende snøkrabbe i Barentshavet. Hvert år fiskes det flere tonn med snøkrabber og andre typer fisk i den norske sonen.

Fangst og fiske langs den norske kysten

Kildin ble bygget for å brukes til fangst av både fisk og levende snøkrabbe langs den norske kysten. Det er viktig at fartøyet klarer å opprettholde en god nok fangst i henhold til den gitte kvoten. For at kvaliteten skal opprettholdes må fangsten oppbevares på riktig måte ombord i båten.

Det erfarne mannskapet på Kildin har bidratt til at kvaliteten på fangsten har vært tilfredsstillende hver gang. Dette gjøres ved bruk av godkjente metoder i forbindelse med både fiske- og oppbevaring av fangsten.

• Sørger for en tilfredsstillende fangst
• Erfarent mannskap ombord i fartøyet
• Bygget for bruk av godkjente fangstmetoder

Bruk av riktige fangstmetoder av snøkrabbe

Mannskapet sikrer at fangsten av levende snøkrabbe foregår på riktig måte, ved bruk av godkjente metoder. Dette tilsier at snøkrabbene både fanges og oppbevares i henhold til dagens lover og regler. Fartøyet har klart å opprettholde en god fangst i løpet av sesongen, hvert eneste år. 

Snøkrabbe brukes som sjømat i Norge, men er også populært som mat i utlandet. Bestanden av snøkrabber har også økt i løpet av de senere årene, og dette har ført til at den gitte kvoten har vært god nok for den videre driften.

Metoden snurrevad sikrer god kvalitet

Metoden snurrevad brukes vanligvis i forbindelse med fiske langs den norske kysten. Bruk av snurrevad bidrar til å sikre at kvaliteten på fisken opprettholdes, da dette er et redskap som er selektiv med tanke på fangststørrelsen. Dette er en fangstmetode som brukes i forbindelse med fiske av blant annet hyse, torsk og sei.

I de senere årene har det blitt stadig mer populært med snurrevadfiske for både små og store fartøy. Kildin er et av fartøyene som brukes aktivt til dette formålet. Mannskapet sørger for at metoden snurrevad brukes på riktig måte i løpet av hver tur.

Tar hensyn til livsmiljøet langs kysten

Mikal Solhaug er et nordnorsk rederi som tar hensyn til at livsmiljøet langs den norske kysten ivaretas, over tid. Kildin er et fartøy som er bygget for å sikre at tilfredsstillende fangstmetoder ivaretas over lang tid. Dette tilsier at rederiet følger både krav og retningslinjer, som stilles i forbindelse med dagens fiske og fangst.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge har fartøyet Kildin vært i drift?

Kildin ble bygget i 2001. Fiskebåtrederiet Mikal Solhaug AS overtok fartøyet i 2001.

Hva brukes fartøyet Kildin til i dag?

Fartøyet Kildin brukes hovedsakelig til både snurrevadfiske og fiske av levende snøkrabbe.

I hvilke områder er fartøyet i bruk?

Kildin er vanligvis aktiv langs den norske kysten og i den norske sonen i Barentshavet.

Om bord i fartøyet Kildin er det alltid et erfarent mannskap. Mannskapet sørger blant annet for at utstyret blir brukt på en tilfredsstillende måte. Det er også viktig at fangsten blir oppbevart riktig så snart den tas om bord i fartøyet. Utstyret som er om bord i fartøyet sikrer at fangst og fiske foregår på riktig måte.

• Tilfredsstillende resultater i en årrekke
• Brukes til snurrevadfiske og fiske av snøkrabbe
• Et erfarent mannskap om bord til enhver tid

Et fartøy som har vært mange år i drift

Fartøyet Kildin har vært i bruk til fiske og fangst i over tyve år. Dette er derfor et fartøy som har vist seg å ha tilfredsstillende sjøegenskaper. Mannskapet som er om bord har gode erfaringer med fiske og fangst langs den norske kysten.

I dag blir fartøyet Kildin bruket til både snuddevadfiske og ikke minst til fiske av levende snøkrabbe. Snurrevad er en metode der det i utgangspunktet benyttes en not. I forbindelse med fiske av levende snøkrabbe benyttes det vanligvis teiner.

Flere fordeler med bruk av snurrevad

Det er flere fordeler med å bruke metoden snurrevad i forbindelse med fiske. Bruk av snurrevad sikrer at det er god kvalitet på fangsten. Denne metoden fungerer vanligvis ved hjelp av en not. Noten samler fisken foran, slik at den kan fanges i nettet.

En annen fordel med bruk av snurrevad er at det er mulig å velge redskap, og da med utgangspunkt i den aktuelle størrelsen på fisken. Snurrevaden settes ut i områder der det er påvist mye fisk. For å sikre en god kvalitet, er det viktig å kontrollere størrelsen på fangsten til enhver tid.   

Bærekraftig fangst av snøkrabbe i norsk sone

I løpet av de siste 20 årene har det i økende grad blitt vanlig med fangst av snøkrabbe. Snøkrabbebestanden øker gradvis for hvert år. Dette fører til at kvoten stadig opprettholdes eller økes, til glede for sjømatentusiaster over hele verden.

Det jobbes aktivt for å sikre en bærekraftig fangst av snøkrabbe i dag. Stadig flere snøkrabber finner veien inn i den norske sonen i Barentshavet. For å ivareta kvaliteten på snøkrabben fanges den levende, for deretter å lagres riktig om bord i fartøyet.

Gode opplevelser for mannskapet

Fartøyet Kildin har vært på utallige turer langs den norske kysten. Dette har ført til mange gode opplevelser for det erfarne mannskapet om bord. Mannskapet sørger for at drift av fartøyet fungerer på riktig måte til enhver tid.

Hva brukes fartøyet Kildin til?

Fartøyet Kildin benyttes vanligvis til både fiske av levende snøkrabbe og snurrevadfiske i norsk sone.

Hvilke fordeler er det ved bruk av metoden snurrevad?

Bruk av metoden snurrevad sikrer god kvalitet på fangsten. Det er også mulig å velge redskap ut fra størrelsen på fisken.

Hvordan fanges levende snøkrabbe?

Levende snøkrabbe fanges som regel ved bruk av teiner. Deretter oppbevares fangsten ombord på fartøyet. I den forbindelse er det viktig at snøkrabbene oppbevares forsvarlig, i henhold til gjeldende retningslinjer.

I dag er Fiskebåtrederiet aktiv med både fangst av levende snøkrabbe og snurrevadfiske. Mikal Solhaug driver og eier fartøyet Kildin. Fartøyet brukes i forbindelse med både snurrevadfiske og fangst av snøkrabbe. En av de viktigste målsetningene til Mikal Solhaug er å bidra med økt aktivitet langs den norske kysten.

Snurrevad- og snøkrabbefartøyet Kildin

Fiskebåtrederiet Mikal Solhaug har vært i drift i en årrekke. Dette er derfor et rederi som har lang erfaring fra fiske og fangst langs den norske kysten. Rederiet både eier og drifter snurrevad- og snøkrabbefartøyet Kildin.

Fartøyet Kildin ble bygget så tidlig som i 2001. Siden den gang har det 37 meter lange fartøyet bidratt til fangst av store mengder fisk og krabber. Dette fartøyet brukes blant annet til fangst av levende snøkrabber.

Stadig mer vanlig med snuddevadfiske

Det stilles store krav til kvaliteten på fisken som fanges i dag. Dette er en av de viktigste grunnene til at stadig flere velger snurrevadfiske, fremfor andre metoder. Snurrevadfiske fungerer utmerket til fangst av hyse, torsk og sei.

I den senere tid har stadig flere aktører valgt å gå over til denne fangstmetoden. Dette har ført til videreutvikling av stadig bedre redskaper. I dag er snurrevadfiske en effektiv fangstmetode, som bidrar til å ivareta kvaliteten på både torsk og annen type fisk.

Utfører fangst av levende snøkrabber

Snøkrabbe har i økende grad blitt populær i løpet av de siste 20 årene. Fiskebåtrederiet Mikal Solhaug har tillatelse til å utøve fangst av levende snøkrabbe. Det er fiskeridirektoratet som avgjør hvilke lover og regler som skal følges, i forbindelse med fangst av snøkrabber.

I den senere tid har snøkrabbebestanden økt i det som kan betegnes som norsk sone. Dette har ført til at fangst av levende snøkrabber også vil være aktuelt i fremtiden. I dag er den lukrative snøkrabben ettertraktet som sjømat i både Norge og i utlandet.

Stadig fokus på en bærekraftig drift

Mikal Solhaug har fokus på at driften er bærekraftig. Fiskebåtrederiet jobber aktivt for å opprettholde bærekraftige verdier. De ulike fangstmetodene er tilrettelagte for at både bærekraftige og miljøhensyn skal ivaretas på best mulig måte.

Fiskebåtrederiet Mikal Solhaug tar hensyn til det som kan betegnes som bærekraftig fiske. Dette tilsier at livsmiljøet til både fisk og snøkrabbe respekteres. Mikal Solhaug jobber aktivt for å ivareta og respektere livsmiljøet i havet, slik at levebrødet til fremtidige fiskere blir ivaretatt.

Mikal Solhaug er et rederi etablert i Finnmark som driver med fangst av både levende snøkrabbe og snurrevadfiske. Rederiet investerte i snurrevad- og snøkrabbefartøyet Kildin i 2021.

Utbredelse av snøkrabbe

Snøkrabber har kun vært mulig å finne i Barentshavet siden 1996 og fiskeri etter snøkrabbe fra norske fartøy startet først i 2013. Undersøkelser viser at det kontinuerlig er snøkrabber på vandring i norske sone av Barentshavet. Snøkrabben er en sedentær art, noe som vil si at den er mindre bevegelig og mer stedbunden. Forvaltningen av snøkrabbefangsten bestemmes av det aktuelle landet som har eierskap til sokkelen krabben befinner seg på i øyeblikket.

Arktisk fiskeri

Snøkrabbefiske foregår langt nord i arktiske farvann og er et krevede fiskeri, hvor det er viktig med gode sikkerhetsmessige tiltak.  Kildin er et såkalt isklasset fartøy med sterkt skrog, og er derfor egnet for å delta i slikt fiskeri hvor det er vanlig å møte på isfylte farvann. Mellom 15 og 20 norske fartøy deltar årlig i fiskeriet. I 2023 er totalkvoten for snøkrabbe  for norske fartøy på 7117 tonn.

Levendefangst, lagring og transport av snøkrabbe

De fleste fartøy både fanger, produserer og fryser snøkrabbeklør om bord. Kildin deltar som eneste fartøy fra Finnmark i fangsten av levende snøkrabbe. Dette vil si at krabben fiskes og oppbevares levende om bord i tanker til den leveres i land. Deretter produseres krabben enten ved landanlegg, eller den selges levende videre til eksport ut av landet. 

Forskningsinstituttet Nofima har sett nærmere på snøkrabbearten, og funnet at den har egenskaper som gjør den egnet for både levendelagring og transport. Levendefangst er med på å optimalisere snøkrabbens verdi i fremtiden, og kan være et bidrag til å utvikle ressursen videre, sier Nofimas Forskningsrapport.

Snøkrabben trives best fra 0 til 5 grader i sjøvann viser forskningen, og Kildin benytter tanker om bord for lagring av krabben til de leveres. I tankene kan temperaturen tilpasses slik at snøkrabben har gode leveforhold inntil de leveres i land.

Levendefangst av snøkrabbe bidrar også til sysselsetting i land, og er et viktig bidrag i utviklingen av et bærekraftig fiskeri for fremtiden.

Hvor foregår fangsten av levende snøkrabber?

Fangst av snøkrabbe fra norske fartøy foregår på norsk sokkel av Barentshavet. Mye av fangsten foregår i isfylte farvann siden snøkrabben trives best i kalde temperaturer.

Hvor foregår fangsten av levende snøkrabber?

I 2023 er totalkvoten for norske fartøy 7117 tonn.

Hvorfor er fangst av levende snøkrabber bærekraftig?

Fangst av levende snøkrabbe bidrar til sysselsetting på land, og legger til rette for en bedre utnyttelse av ressursen. Forskningsinstituttet Nofima har sett nærmere på snøkrabbearten, og funnet at den har egenskaper som gjør den egnet for både levendelagring og transport.

Mikal Solhaug håper fangst av levende snøkrabbe skal gi lys i husan på kysten av Finnmark. I denne artikkelen fra 2022 har Mikal Solhaug fått omtale fra Fiskeribladet.